I dag tok Canada og Norden et avgjørende og viktig sikkerhetspolitisk veivalg. Dagens møte mellom Canada og de nordiske landene i Oslo var langt viktigere enn det kan se ut som ved første øyekast. I økende grad preges internasjonal politikk nå av maktspråk, uforutsigbarhet og stormaktrivalisering. Derfor var det helt avgjørende at Canada og Norden valgte å forsterke et verdibasert, institusjonelt og langsiktig sikkerhetssamarbeid. Verden etter 2022, spesielt etter 2024, er ik

Vi har levd trygt og komfortabelt lenge. Det transatlantiske sikkerhetsnettet har vært trygt, kjent og forutsigbart. Men når USA nå i økende grad vender blikket innover, vekk fra oss, mot egne prioriteringer og mot Kina, blir Europas «gamle vane» akkurat det, en vane. Ikke en garanti. Erkjennelsen vi nå må ta inn over oss Det er nå vi må våge å si høyt det mange allerede erkjenner. Norge må knytte seg tettere til EU, ikke bare lene oss på EØS. Vi må gjøre det hvis vi vil ha r

Det er nå fire år siden Putins Russland gikk til fullskalaangrep på Ukraina. 24. februar 2022 markerte et tidsskille i europeisk historie, som den dagen der usannsynligheten ble virkelighet. Mange mente at Kreml aldri ville våge en invasjon i dette omfanget. Risikoen var for stor, konsekvensene uoversiktlige. Men samtidig var det mange som lenge hadde sett tegnene i retorikken, maktforståelsen, fortellingen om et historisk Russland som måtte gjenerobres, og den stadig mer agg

I krig finnes det mange typer brutalitet. En av disse er å la temperaturen bidra til å gjøre jobben for seg. Når strømmen kuttes, radiatorene blir kalde og vannet slutter å renne, trenger ikke aggressorene nødvendigvis å ta en by for å knekke den. Angriperne kan forsøke å fryse den i stykker, time for time, natt etter natt, gjennom en vinter som alltid varer lenger enn motstandskraften. I Ukraina ser vi igjen dette mønsteret. Russland utnytter vinteren, mørket og infrastruktu

Davos kalles gjerne en møteplass for dialog. I år samlet Verdens økonomiske forum næringsliv og sivilsamfunn til dialog som ramme om fem hovedutfordringer. Samarbeid i en mer konfliktfylt verden, ny vekst, investering i mennesker, ansvarlig innovasjon og velstand innenfor planetens tålegrenser. Det er nettopp her spenningen blir tydelig. For de siste dagene har Davos vist hvor lite dialog betyr dersom den ikke støttes av vilje til å ta ansvar. Jeg har tidligere skrevet på Lib

I lang tid har Russland, under Putins ledelse, ført en målrettet propaganda- og informasjonskrig mot Vesten. Målet har vært tydelig, nemlig å splitte Europa, svekke tilliten til USA og undergrave NATO som sikkerhetspolitisk bærebjelke. Gjennom propaganda, desinformasjon og strategisk retorikk har Kreml forsøkt å så tvil om alliansens samhold og USAs vilje til å stå ved sine forpliktelser. Dette er noe jeg skrevet om tidligere, da jeg mener det er alvorlig for oss. Ikke fordi

Den russiske ambassadøren i Norge, Nikolaj Kortsjunov, uttaler til det statlige russiske nyhetsbyrået RIA Novosti at europeiske NATO-land øker forsvarsutgiftene «på bekostning av befolkningens sosiale og økonomiske behov» for å tilfredsstille amerikanske krav. Videre hevder han at NATO blåser opp en «løgnaktig hysteri» om en russisk trussel, og at alliansen i realiteten er en aggressiv militær blokk som forbereder krig mot Russland. Dette er ikke nye påstander. Det er heller

Jeg har skrevet om dette før, og det blir stadig tydeligere. Europa står ved et avgjørende veiskille. En ny side i historien om europeisk sikkerhet er skrevet. Den kan ikke blas forbi uten å legges vekt på. Det begynner å haste for både Europa og Norge å ta et reelt og langt større ansvar for egen sikkerhet. Ikke isolert eller gjennom nasjonale aleneløsninger, men gjennom videreutvikling og styrking av strategiske samarbeidsarenaer mellom europeiske og vestlige land. Vår sikk

Torsdag 11. desember 2025 holdt Natos generalsekretær Mark Rutte en tale i Berlin som burde ryste oss alle våkne. For åpen mikrofon i forbindelse med Munich Security Conference, understreket han at vi nå står ved et veiskille i Europas sikkerhetssituasjon: «For mange tror at tiden er på vår side. Det er den ikke. Handlingenes tid er nå.» Hvorfor er jeg interessert i dette? Jo – jeg har i flere ti-år interessert meg for forsvars- og utenrikspolitikk med utgangspunkt i de strat

Han gjentar nå en velkjent taktikk: å snakke om «fred» samtidig som han truer Europa med krig. Mange tolker dette som diplomati. Det er det ikke. Det er propaganda – en kalkulert strategi for å svekke Vesten. Som jeg har skrevet før: Russland bruker den gamle sovjetiske håndboken for psykologisk krigføring. Målet er ikke fred, men å skape frykt, forvirring og splittelse i vestlige land. Når Putin sier at Russland er «klart til krig om Europa vil det», er det ikke en militær v

Nå er vi snart der vi for all del ikke ønsker å være. Den russiske aggressoren Putin har bladd seg gjennom hele den gamle håndboken fra Sovjettiden om ekspansjon. Denne dypt forankrede, imperialistiske tankegangen er kjernen i hvorfor den diplomatiske aktiviteten rundt Ukraina i stor grad må betraktes som et politisk teater, og ikke et reelt forsøk på å oppnå varig fred. Ifølge analysen fra Christian Bugge Hjorth i Norges Forsvarsforening, er det lite som tyder på at Kreml er

Det som nå skjer i spillet om Ukraina, er ikke bare en regional konflikt – det er et geopolitisk jordskjelv med konsekvenser for hele Europa. Den russiske aggressoren ser ut til å få gjennomslag for sine krav i en foreslått «fredsavtale» som innebærer at Ukraina skal avstå territorium, redusere sitt forsvar og love å aldri søke NATO-medlemskap. Dette er ikke fred – det er en kapitulasjon som belønner maktbruk og setter en farlig presedens for internasjonal orden. Hvorfor dett