Takk Støre! I dag styrte du Norden i riktig retning

I dag tok Canada og Norden et avgjørende og viktig sikkerhetspolitisk veivalg.

Dagens møte mellom Canada og de nordiske landene i Oslo var langt viktigere enn det kan se ut som ved første øyekast.

I økende grad preges internasjonal politikk nå av maktspråk, uforutsigbarhet og stormaktrivalisering. Derfor var det helt avgjørende at Canada og Norden valgte å forsterke et verdibasert, institusjonelt og langsiktig sikkerhetssamarbeid.

Verden etter 2022, spesielt etter 2024, er ikke lenger preget av troen på at økonomisk samhandling automatisk gir politisk stabilitet. Krigen i Ukraina, økt press i Arktis, og en til tider uforutsigbar amerikansk utenrikspolitikk har gjort en ting krystallklart. Små og mellomstore demokratier kan ikke ta den internasjonale orden for gitt.

Arktis er ikke periferi, det er frontlinje

At nettopp Canada og Norden finner sammen, er noe av det beste som kan skje nå. Vi er ikke bare likesinnede demokratier, vi er arktiske stater. Og Arktis er i ferd med å gå fra å være et geografisk randområde til å bli et strategisk tyngdepunkt.

Smeltende is åpner nye sjøruter. Militær aktivitet øker. Satellitter, undervannskabler og kritisk infrastruktur gjør nordområdene til en del av et konfliktbilde, og gjør det tydelig at Arktis ikke er skjermet fra geopolitikken.

Møtet i Oslo bekreftet et felles alvor. Arktis kan ikke kun håndteres gjennom symbolsk samarbeid alene. For å si de litt vanskelig, og med et mulig snev av tidligere tiders retorikk. Det krever reell avskrekking, interoperabilitet og motstandsdyktige samfunn, forankret i NATO og med tettere regional koordinering.

Sikkerhet er mer enn soldater

Noe av det mest interessante ved dagens felles erklæring er at den tydelig knytter sikkerhet til industri, teknologi, verdikjeder og samfunnsrobusthet. Dette er et viktig korrektiv til en forenklet sikkerhetsdebatt som reduserer forsvar til antall brigader og kampfly.

Hybridtrusler, økonomisk press, teknologisk avhengighet og informasjonskrig er ikke fremtidsfantasier, de er dagens virkelighet. Når Canada og Norden snakker om felles satsing på forsvarsindustri, romkapasiteter og kritisk infrastruktur, handler det om å bevare politisk handlefrihet i møte med aktører som ikke deler våre spilleregler.

Frihet forutsetter kapasitet, da verdier må forsvares, også materielt.

Småstatenes realisme

Det mest prinsipielt viktige ved møtet er kanskje erkjennelsen av at små og mellomstore land ikke kan basere sin sikkerhet på en enkelt garantist alene.

Selv om Canada og Norden er tydelige NATO-allierte, er de også realistiske nok til å forstå at europeisk og nordatlantisk sikkerhet krever større egeninnsats, bedre regional koordinering og dypere partnerskap mellom likeverdige stater.

Dette er ikke et oppgjør med alliansen, men en styrking av den. NATO fungerer best når medlemslandene tar ansvar, investerer i egne kapasiteter og bygger tillit også utenfor de formelle strukturene.

Ukraina som moralsk og strategisk lakmustest

At støtten til Ukraina ble gjentatt og forsterket, er også et viktig signal. For Canada og Norden er Ukrainas kamp også en prøve på om folkeretten fortsatt betyr noe i praksis.

Hvis uprovosert militær makt belønnes, og grenser kan endres med vold, er det nettopp småstater som taper først.

Et stille veivalg

Møtet mellom Canada og Norden kan bli husket som del av et større skifte.

I en verden der de høyeste stemmene ofte får mest oppmerksomhet, er det verdt å lytte til de som fortsatt tror på samarbeid, rettsstat og forutsigbarhet, og som er villige til å investere i dem.

Dagens møte var var helt Nødvendig.