Trump forstår ikke NATO, det kan koste alliansen dyrt

Donald Trump oppfører seg som om NATO er en ordning der andre land skylder USA militær støtte når Washington ønsker det.

Men det er ikke det NATO er. Alliansens kjerne, nedfelt i artikkel 5, er at et væpnet angrep på ett medlemsland skal regnes som et angrep på alle. Hvert land skal da bistå med de tiltakene det selv mener er nødvendige for å gjenopprette sikkerheten i det nordatlantiske området.

Det er en forsvarsforpliktelse, ikke en plikt til å delta i enhver offensiv krig som et medlemsland selv velger å starte. NATO gjør det også klart at bistanden ikke nødvendigvis må være væpnet, men skal knyttes til forsvaret av det nordatlantiske området.

Iran avslører Trumps grunnleggende feilslutning

Derfor er Trumps frustrasjon over manglende NATO-støtte i krigen mot Iran så avslørende.

For bare en uke siden var han «absolutely» villig til å vurdere amerikansk utmelding av NATO etter at allierte ikke ville støtte amerikansk militærmakt mot Iran.

Frankrike svarte kontant at NATO er laget for sikkerheten i det euro-atlantiske området, ikke for offensive operasjoner i Hormuzstredet.

Det mest oppsiktsvekkende er likevel selve misforståelsen. Trump later til å tro at gjensidighet i NATO betyr at allierte skal stille opp i enhver konflikt USA går inn i.

Men det er nettopp denne forvekslingen mellom forsvarssolidaritet og politisk lydighet som truer alliansen.

NATO er ikke en automatisk ekspedisjonsstyrke for amerikanske presidenters egne kriger. Det er en defensiv allianse bygget på et løfte om å forsvare hverandre når et medlemsland blir angrepet.

En fare som har ligget der lenge

Dette er heller ikke en ny utfordring. Tvert imot har det lenge vært tydelig at NATO ikke bare utfordres utenfra, men også innenfra når USAs egen president bidrar til å svekke tilliten mellom allierte.

Når den mektigste aktøren i alliansen begynner å undergrave fellesskapets politiske og strategiske sammenhengskraft, er det vanskelig å se det som noe annet enn en gavepakke til Kreml.

Det er nettopp dette som skjer når Trump reagerer på europeisk motstand mot en offensiv Iran-krig med å true selve grunnmuren i NATO. Da fremstår ikke USA bare som alliansens sterkeste medlem, men også som dens mest uforutsigbare belastning.

Fra forsvarssolidaritet til krav om lydighet

Ironien er brutal. NATO ble ikke bygget for å gi Washington blankofullmakt. Den ble bygget for å sikre at frie land sto sammen dersom ett av dem ble angrepet.

Når Trump nå omtaler alliansen som utilstrekkelig fordi den ikke stiller opp i hans krig mot Iran, avslører han enten en grunnleggende misforståelse av hva NATO faktisk er, eller en vilje til å omskrive alliansens formål etter egne behov.

Ingen av delene er betryggende.

Det er også derfor denne saken handler om mer enn Iran. Den handler om hvorvidt NATO fortsatt skal være et forpliktende sikkerhetsfellesskap, eller om det skal reduseres til et maktinstrument den sterkeste parten bruker for å presse de andre til politisk underkastelse.

Hvis det siste får feste, begynner alliansen å smuldre opp innenfra.

Europa må ta større ansvar

Samtidig peker denne utviklingen på en erkjennelse Europa ikke lenger kan skyve foran seg.

Kontinentets sikkerhet kan ikke bygge på forestillingen om at USA alltid vil opptre som en stabil og forutsigbar garantist. Når amerikansk lederskap blir mer impulsivt, mer transaksjonelt og mindre forankret i alliansens opprinnelige formål, må Europa ta et større ansvar for egen sikkerhet, og for å holde NATO samlet og troverdig.

Dette er ikke et argument mot NATO, men et argument for å ta alliansen mer på alvor.

Jo større den politiske usikkerheten blir i Washington, desto viktigere blir det at europeiske land styrker sin egen evne til å bære en større del av byrden.

Den største trusselen kan komme innenfra

Det alvorligste Trump gjør, er derfor ikke bare å føre en farlig og destabiliserende krig. Det er at han uthuler NATOs grunnleggende ide.

Han oppfører seg som om gjensidig forsvar betyr gjensidig lydighet. Men NATO er ikke bygget på lydighet. NATO er bygget på et løfte om at frie land skal beskytte hverandre når ett av dem blir angrepet.

Når USAs president later som om dette også er en fullmakt til å kommandere allierte inn i egne offensive kriger, undergraver han selve grunnmuren i alliansen.

Trump er ikke bare irritert på NATO. Han er i ferd med å bli den sterkeste kraften for å ødelegge samholdet i NATO. For en allianse faller ikke bare når den blir angrepet utenfra.

Den kan også brytes ned innenfra, når den mektigste parten slutter å forstå, eller slutter å respektere hva den egentlig er.

Jeg har også tidligere skrevet om det samme tema i andre artikler på Liberta.no

• 17. desember 2025 - Europa og Norge må ta ansvar Om behovet for et sterkere, mer samlet og mer handlekraftig Europa, både gjennom NATO og tettere sikkerhets- og forsvarssamarbeid i Europa.

• 5. januar 2026 - Brenner det et blått lys for NATO slik vi kjenner det?  Om hvordan Trump, gjennom egne uttalelser og handlinger, bidrar til å svekke tilliten mellom allierte og dermed spiller på lag med Kremls ønske om å splitte Vesten.

• 23. januar 2026 - Davos avslører Europas svakeste punkt Om hvordan den største faren mot det transatlantiske samholdet ikke bare kommer utenfra, men også kan forsterkes innenfra når USAs president undergraver alliansens tillit og felles kraft.

• 3. mars 2026 - Et tryggere Norge i en utryggere verden Om hvorfor Europa ikke lenger kan ta amerikansk stabilitet og forutsigbarhet for gitt, og hvorfor Norge og Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet.