Davos avslører Europas svakeste punkt

Davos kalles gjerne en møteplass for dialog. I år samlet Verdens økonomiske forum næringsliv og sivilsamfunn til dialog som ramme om fem hovedutfordringer. Samarbeid i en mer konfliktfylt verden, ny vekst, investering i mennesker, ansvarlig innovasjon og velstand innenfor planetens tålegrenser.

Det er nettopp her spenningen blir tydelig. For de siste dagene har Davos vist hvor lite dialog betyr dersom den ikke støttes av vilje til å ta ansvar.

Jeg har tidligere skrevet på Liberta.no om hvordan Russland systematisk forsøker å splitte Vesten gjennom propaganda og psykologisk krigføring, ved å blande reell uro med bevisste fordreininger for å svekke tilliten til NATO og EU. Og jeg har advart om at noe av det farligste ikke lenger bare kommer utenfra, men også blir forsterkes innenfra. Som når USAs egen president undergraver det transatlantiske samholdet.

Det var akkurat dette Davos fikk servert onsdag 21. januar.

Grønland er en reell stresstest

I sin tale til forumet i Davos skravlet Trump om alt fra handelskrig og tariffer til migrasjon og Grønland. Han sa riktignok at han ikke ville bruke makt for å «oppnå» Grønland. Men når en amerikansk president i det hele tatt gjør et alliert territorium til forhandlingstema, skjer det noe. Og da skjer det også noe med alliansen NATO og med tilliten til at suverenitet gjelder, også når det er upraktisk.

Dette er kjernen i det jeg har kalt «et blått lys for NATO slik vi kjenner det.» Jeg vil ikke avskrive NATO eller hevde at USA forsvinner fra oss. Det har jeg heller ikke nok kunnskap til å mene noe sikkert om. Alliansen kan overleve mye, men jeg ser ikke at den kan overleve, slik vi kjenner den i en situasjon der den sterkeste aktøren gjør allierte mer utrygge i forsøket på å gjøre seg selv tryggere.

NATOs generalsekretær Mark Rutte har de siste dagene forsøkt å avgrense skaden ved å understreke at spørsmålet om Grønlands tilhørighet ikke var tema i samtaler med Trump, som handlet om Arktis og aktivitet fra Russland og Kina.

Men signalet er sendt, og den sterkeste har virkelig begynt å teste grensene, noe Emmanuel Macron satte ord på tidligere i uken. Han advarte mot en «verden uten regler» der det er den sterkestes lov som gjelder. Stakkars oss små i nord.

Handel blir sikkerhetspolitikk

Torsdag 22. januar var det ikke bare geopolitikk, men også handelspolitikk som dominerte sikkerhetspolitikken.

Reuters oppsummerer stemningen fra Davos med at Trumps bruk av tariffer som utenrikspolitisk våpen har gitt ny fart til forsøkene på å redusere avhengigheten av USA og bygge mer handel mellom andre partnere.

Det som etterspørres er stabilitet og forutsigbarhet. Når dette blir «mangelvare», blir også økonomi til et spørsmål om politisk robusthet, samtidig som Europas største svakhet ikke blir mangel på kapital, men mangel på strategisk handlekraft.

Det er derfor jeg fremdeles mener at Europa og Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet og egen strategisk posisjonering, i fellesskap.

Ukraina og Europa: Det gamle sikkerhetsløftet holder – men ikke alene

I Davos torsdag ba Volodymyr Zelenskyj Europa om å våkne, Han understreket hvilken betydning sikkerhetsgarantiene gjennom NATO har hatt, og han sa rett ut at slike garantier ikke fungerer uten USA.

Zelenskyj er en klok mann, og han erfarer dette tragisk sterkt hver dag. Ukraina er i realitetene den siste skansen i forsvaret mot en fortsatt Russisk aggressiv ekspansjon videre vestover i Europa.

Vi kan ikke late som om vi raskt kan erstatte vår avhengighet av USA, men vi må bygge mer europeisk evne innenfor rammen av NATO, samtidig som vi tetter koblingen til EUs sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Samtidig må vi bruke mulighetene vi har nå til å bygge opp igjen vårt eget forsvar.

Og her er det mest ubehagelige poenget. Russland trenger ikke «vinne» militært for å lykkes. Det holder at Vesten blir strategisk usikker, politisk splittet og handlingslammet. Det er nettopp derfor informasjonskrig og vår egen evne til kritisk tenkning er en så viktig del av vår nasjonale beredskap.

For mange vil det sikkert være fristende å avfeie Davos som en fjern fjelltopp der de mektige prater. I år var det motsatt. Davos er en temperaturmåler på hvor raskt spillereglene endres, og hvor dyrt det kan bli for små land – som oss - å være naive.

I desember advarte NATO-sjefen Europa med følgende: «Handlingenes tid er nå.»

Det har ikke blitt mindre riktig de siste ukene, dagene og timene.