Et tryggere Norge i en utryggere verden

Vi har levd trygt og komfortabelt lenge. Det transatlantiske sikkerhetsnettet har vært trygt, kjent og forutsigbart.

Men når USA nå i økende grad vender blikket innover, vekk fra oss, mot egne prioriteringer og mot Kina, blir Europas «gamle vane» akkurat det, en vane. Ikke en garanti.

Erkjennelsen vi nå må ta inn over oss

Det er nå vi må våge å si høyt det mange allerede erkjenner. Norge må knytte seg tettere til EU, ikke bare lene oss på EØS. Vi må gjøre det hvis vi vil ha reell innflytelse på egen situasjon og sikkerhet fremover.

Norske fagmiljøer peker i samme retning

I norsk offentlighet sies dette stadig tydeligere. Ledende Europa-forskere ved UiO peker på at USA er mer uforutsigbart, og at konsekvensen for Norge som et lite land utenfor EU vil bli stadig mer krevende.

En ny sikkerhetspolitisk kurs

Samtidig har den norske sikkerhetspolitiske samtalen flyttet seg. Da regjeringen la frem landets første sikkerhetsstrategi, var undertonen klar.

Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet, og Norge må knytte seg tettere til våre europeiske allierte, som et nødvendig supplement til NATO.

Det ble også pekt på at amerikansk tilstedeværelse ikke er noe vi kan ta for gitt i samme omfang som før.

En ny europeisk realitetsorientering

Jeg mener det er på tide å si det tydelig. Det er ikke lenger mulig å tenke norsk sikkerhet, industriell konkurransekraft og teknologisk suverenitet uten en ny realitetsorientering mot Europa.

Hvis vi skal klare å stå oppreist i en tid med krig i nærområdene, energipolitisk omkalfatring og global teknologikonkurranse, må vi ta del i den faktiske utviklingen av politikken rundt bordet, der det skjer.

NATO alene er ikke nok

Noen hevder og mener at det holder med NATO alene som fundamentet. Det er jeg ikke enig i. NATO er ikke industripolitikk, råvaretilgang, teknologistandarder eller kritisk infrastruktur.

Europas makt bygges ikke bare av brigader, men av batterifabrikker, halvlederkonsortier, datasentre, sjøkabler og regelverk for sikker teknologi. Her er EU det Norge trenger, spesielt i en tid der forsyningslinjer er blitt sikkerhetspolitikk med stor S.

USA vil ikke alltid være det vi er vant til

Norske fagmiljøer og fagpersoner beskriver utviklingen tydelig. USAs svekkede forutsigbarhet i Europa er et mønster over tid, forsterket av Trumps linje.

USA vil ikke lenger være vår viktigste allierte på samme måte som til nå. Vi må starte prosessen med å knytte oss tettere mot EU og Storbritannia nå. Det kan gi oss et handlingsrom til å forme vår europeiske forankring på egne premisser, før vi tvinges til det.

Europa i tillegg – ikke i stedet for USA

Dette handler ikke om å velge bort USA. Det handler om å velge Europa i tillegg. Regjeringens egen strategi peker mot mer nordisk, nordeuropeisk og EU-nært samarbeid. Den trekker frem Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Polen som tunge partnere.

Jeg tror det er klokt. Men det er bare halve veien. Skal Norge sitte ved bordet når EUs forsvarsindustrielle rammer, beredskapsmekanismer og teknologiprioriteringer spikres, så trenger vi full europeisk stemmerett.

Det betyr et norsk medlemskap i EU.

Sikkerhet er mer enn soldater

I bunnen av dette ligger en erkjennelse av at sikkerhet er mer enn soldater, og at vi ikke kan forvente et USA på samme måte som tidligere.

Å håpe på at Washington til enhver tid dekker det europeiske kapasitetsgapet, er ikke en strategi.

Håp er ingen strategi, det er gambling.

Hva gjør vi nå?

Spørsmålet kan ikke lenger være om Norge taper suverenitet ved å gå tettere inn i EU. Suverenitet uten evne til gjennomslag lite praktisk. Ekte suverenitet er evnen til å forme egen sårbarhet og skjebne, sammen med andre.

Et Norge i europeisk tempo

Norge bør aktivt søke forpliktende deltakelse i EUs forsvars- og beredskapsmekanismer, teknologiprogrammer og industrielle partnerskap, slik at vi unngår å stå utenfor når rammene låses for tiåret som kommer.

Norsk politikk må rigge for europeisk tempo i utbygging av kritisk infrastruktur, datakraft, energi og grønn industri, med et blikk for at sikkerhet også betyr konkurranseevne.

Blikket må løftes, og festes mot Europa

Når USA blunker må vi se Europa i øynene, og ta plass.

Det skylder vi generasjonene som kommer etter oss.