Tester Putin oss?

Sveriges forsvarsberedning advarer om at Russland kan teste NATO i relativ nær tid. Det er en advarsel vi bør ta på alvor. Det betyr ikke at et russisk angrep på NATO nødvendigvis er nært forestående, men det treffer kjernen i den sikkerhetspolitiske virkeligheten vi står i nå. Putin trenger ikke å angripe og slå NATO militært for å oppnå noe viktig. Det kan være nok å teste om NATO faktisk virker politisk.

Det er i dette rommet mellom krig og fred faren ligger nå. Mellom provokasjon og artikkel 5. Mellom det som er alvorlig nok til å skape uro, men uklart nok til å skape diskusjon.

Det er et rom Russland har lang erfaring fra å operere i.

De farligste testene trenger ikke å være de største

Vi har lang erfaring i å se for oss krig og trussel om krig som noe tydelig, gjenkjennelig og klart definert. Stridsvogner, invasjoner og missiler mot militære mål som ikke etterlater tvil.

Men den mest sannsynlige testen av NATO kan se annerledes ut.

Den kan være avgrenset og utydelig og den kan komme i luften, til sjøs, mot infrastruktur, samfunnsfunksjoner eller gjennom en militær provokasjon som akkurat ikke krysser den klare grensen.

Målet trenger ikke være å vinne territorium, men å vinne tid og skape usikkerhet. Det kan også være å få opinionen til å spørre om dette egentlig angår oss, få enkelte land til å nøle, mens andre krever svar og handling.

Samhold testes gjennom å skape tvil og motsetninger, og det er også slik samhold svekkes.

Derfor mener jeg Sveriges advarsel er så viktig, da den ikke bare handler om svensk sikkerhet. Den handler også om vår sikkerhet.

Sverige sier nå høyt det flere har advart om

Den svenske forsvarsberedningen peker på at russiske militære fremstøt kan komme i relativ nær tid dersom Kreml vurderer de politiske forholdene som gunstige. Særlig dersom hensikten er å teste NATOs samhold og troverdigheten i artikkel 5.

Det er faktisk en alvorlig vurdering.

Den betyr ikke at Russland nødvendigvis forbereder et stort angrep på NATO. Men det kan bety at Russland vurdere at en mindre, kontrollert eller tvetydig handling kan gi stor politisk effekt.

Det er en klassisk russisk metode, som går på å lete etter sprekker i viljen, beslutningssystemene og samholdet.

Det er her NATO må bestå prøven før den kommer.

For artikkel 5 er en politisk realitet som må være troverdig i Moskva. Dersom Kreml begynner å tro at en provokasjon vil føre til nøling, uenighet og forsinkelse, svekkes avskrekkingen og risikoen øker.

Kampflyene ved Sverige viser mønsteret

Den siste hendelsen med russiske kampfly nær svensk luftrom illustrerer at dette ikke bare er en teori.

To russiske kampfly hadde kurs mot områder ved Stockholm og Karlskrona, før de snudde tett på svensk territorialgrense. Svenske Gripen-fly ble sendt på vingene og alliert kampfly reagerte også. Svensk luftrom ble ikke krenket, men hendelsen ble beskrevet som alvorlig av svensk forsvar.

Var dette en test?

Jeg tror vi skal være varsomme med å konkludere for hardt om intensjonen bak en slik enkelt hendelse. Men dersom hensikten var å måle svensk og alliert reaksjonsevne, passer hendelsen urovekkende godt inn i mønsteret svenske myndigheter nå advarer mot.

Det er ikke først og fremst en krenkelse som er poenget, men det kan være hvor raskt det reageres, og i dette tilfelle Sverige. Hvilke allierte som går på vingene. Hvordan situasjonen omtales politisk. Om hendelsen skaper ro, alvor og samhold eller forvirring, bagatellisering og intern diskusjon.

Et kynisk Russland lærer mye av slike hendelser.

De lærer hvor grensene går. Hvor raskt vi reagerer. Hvor tydelig vi svarer. Hvor samlet vi står. Og kanskje viktigst, de lærer om vi tar mønsteret alvorlig, eller behandler hver episode som en isolert hendelse.

Norden er sterkere, men også mer utsatt

Sverige og Finland i NATO har gjort Norden tryggere og det har samlet et strategisk område som lenge var delt mellom ulike sikkerhetspolitiske ordninger. Det gjør planlegging, øving, forsyning og avskrekking sterkere.

Men det gjør også Norden mer sentralt.

Østersjøen, Nordområdene, Kola, Gotland, Bornholm, norske havner, energi, undersjøisk infrastruktur, luftrom, satellitter, kabler og logistikk er ikke lenger perifere spørsmål. De er del av NATOs samlede forsvar av Nord-Europa.

Det betyr at en test av Sverige, Finland, Danmark, Baltikum eller Norge ikke bare handler om det enkelte landet, men om alliansens evne til å opptre samlet i vår del av Europa.

Dette er viktig også for Norge.

Svensk, finsk, baltisk og norsk sikkerhet henger tettere sammen enn noen gang. En russisk test i Østersjøen vil også være en test av Norden, og en test i nord vil også være en test av Europa.

Putin tester viljen vår

Det avgjørende spørsmålet er ikke bare hva Russland har kapasitet til. Det avgjørende spørsmålet er hva Russland tror vi har vilje til.

Dersom Kreml tror at Europa er for langsomt, at USA er for uforutsigbart, at NATO er for uenig og at våre demokratier raskt vil kreve at vanskelige konflikter parkeres.

Da kan fristelsen til å teste oss bli enda større.

Dette er ikke argumenter for å gå panikk, men for årvåkenhet, beredskap, forsvarsevne og for politisk klarhet.

Det er også et argument for å forstå Ukraina riktig. Krigen i Ukraina er ikke en fjern konflikt på Europas ytterkant. Den er et uttrykk for den samme russiske viljen til å bruke makt, utholdenhet, terror, press og tvetydighet for å endre Europas sikkerhetsorden.

Når Russland ikke lykkes raskt, venter Russland. Når Russland møter motstand, tilpasser Russland seg. Når Russland ser svakhet, utnytter Russland den.

Det bør vi ta som en viktig lærdom.

Svaret må være klart før spørsmålet kommer

Vi må vite hva vi gjør når grensene utfordres, hvordan vi svarer på hybride angrep, og hvordan vi omtaler hendelser uten å overdrive.

Den svenske advarselen er viktig, og kampflyhendelsen må tas på alvor.