Hva er Trump villig til å bytte bort?
Tre uker før mellomvalget inngår Donald Trump en dieselavtale med Vladimir Putin. Samtidig presser han Ukraina til å begrense angrepene mot russisk energiproduksjon. USA forsøker også å legge premissene for en fredsavtale. Det reiser spørsmål om hvilke interesser som nå styrer amerikansk utenrikspolitikk.
Donald Trump har inngått en avtale med Vladimir Putin om å slippe mer russisk diesel ut på verdensmarkedet. Hensikten er å dempe drivstoffprisene i USA, bare uker før et mellomvalg der presidenten møter betydelig politisk motstand.
Denne avtalen har en side som fortjener langt større oppmerksomhet enn hva amerikanerne eventuelt kan spare ved pumpene.
USA har vært en av pådriverne for omfattende sanksjoner mot russisk olje og petroleumsprodukter etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Hensikten har vært å redusere Russlands inntekter og dermed svekke Putins økonomiske evne til å finansiere angrepskrigen.
Nå åpner Trump for russiske dieselleveranser samtidig som han krever at Ukraina skal begrense angrepene mot russiske oljeraffinerier.
Det er vanskelig å overse interessekonflikten i dette. Ukraina angriper nettopp disse anleggene for å svekke Russlands krigsøkonomi og militære kapasitet.
USA skal også forhandle om fred, samtidig
Den kanskje mest alvorlige siden ved dette er USAs rolle i arbeidet med en fredsavtale.
Trump ønsker å få slutt på krigen. Han har gjentatte ganger gitt uttrykk for at Putin er interessert i fred, og han har lagt betydelig press på Ukraina for å komme frem til en avtale.
Men på hvilke premisser?
Russland har så langt ikke oppgitt sine sentrale territorielle krav. Putin har heller ikke vist at han er villig til å akseptere en fred som fullt ut ivaretar Ukrainas suverenitet og sikkerhet.
Samtidig gir USA nå Russland muligheter til å øke inntektene fra energieksport, mens Ukraina presses til å begrense angrepene mot den samme energiproduksjonen.
Det er ikke nødvendig å legge til grunn at Trump bevisst ønsker å styrke Putin for å se problemet dette skaper.
USA forsøker å legge premissene for forhandlinger mellom to land i krig. Samtidig har USA en egen økonomisk interesse i at mer russisk diesel kommer ut på markedet.
Det er naturlig å spørre om hvilke hensyn som veier tyngst når amerikanerne skal bidra til å finne en løsning.
Er det Ukrainas sikkerhet og en varig fred? Er det ønsket om lavere energipriser hjemme? Eller behovet for raskt å kunne vise til en utenrikspolitisk seier?
Disse interessene behøver ikke å stå i motsetning til hverandre. Men det er heller ingen selvfølge at de lar seg forene.
En fredsavtale på hvem sine premisser?
Trump har også kunngjort det han omtaler som en umiddelbar stans i angrep på energiinfrastruktur i Russland og Ukraina.
Det er fortsatt uklart om partene faktisk har inngått en slik avtale. Zelenskyj har gjort det klart at Ukraina er villig til å stanse angrepene dersom Russland gjør det samme, og har etterlyst nærmere informasjon fra USA. Russland har foreløpig ikke bekreftet noen avtale.
En gjensidig og kontrollerbar avtale om å stanse slike angrep kan være et positivt skritt. Det vil kunne redusere ødeleggelsene og kanskje skape et utgangspunkt for videre forhandlinger.
Hvis Ukraina derimot må avstå fra å ramme russisk energiproduksjon, mens Russland fortsatt kan angripe ukrainske mål og opprettholde sine territorielle krav, vil det kunne svekke Ukrainas militære og politiske forhandlingsposisjon.
Det er nettopp i denne sammenhengen USAs rolle er så interessant.
Ukraina er fortsatt sterkt avhengig av amerikanske våpen og etterretningsstøtte. Særlig gjelder dette Patriot-systemenes avskjæringsmissiler, som er avgjørende for å beskytte ukrainske byer og kritisk infrastruktur mot russiske ballistiske missiler.
Denne avhengigheten gir USA betydelig innflytelse. Ukraina kan vanskelig se bort fra amerikanske krav når tilgangen til militært materiell og etterretning har så stor betydning for landets evne til å forsvare seg.
Dermed er det også en betydelig forskjell i partenes reelle forhandlingsmakt.
USA kan stille betingelser og utøve press. Ukraina må samtidig vurdere hvilke konsekvenser det kan få for landets sikkerhet dersom forholdet til den viktigste militære støttespilleren svekkes.
Hvordan USA bruker denne innflytelsen, kan bli avgjørende for hvilken fred Ukraina til slutt får.
En avtale som avslutter kampene, er heller ikke nødvendigvis en avtale som sikrer freden. Hvis Russland oppnår gevinster gjennom angrepskrigen, vil konsekvensene kunne strekke seg langt utover Ukrainas grenser. Jeg har tidligere skrevet om at det kan få alvorlige konsekvenser for andre land i Europa, og da spesielt landene som grenser til Russland.
Mellomvalget nærmer seg
Alt dette skjer mens det politiske presset på Trump øker hjemme i USA.
En fersk undersøkelse fra Pew Research Center viser at bare 30 prosent av amerikanerne er tilfredse med jobben han gjør som president. Oppslutningen har falt betydelig også blant velgere som støttet ham i 2024.
Økonomien er samtidig den viktigste saken for velgerne foran mellomvalget 3. november. Høye priser og økte levekostnader rammer Trump politisk.
Det er derfor lett å forstå hvorfor han ønsker raske resultater.
En avtale som kan bidra til lavere drivstoffpriser, vil være verdifull i valgkampen. En fredsavtale i Ukraina vil kunne presenteres som en betydelig internasjonal seier.
Spørsmålet er hvor langt han er villig til å gå for å oppnå disse resultatene, og hvilke kostnader andre eventuelt må bære.
Jeg skrev nylig på Liberta om hva som kan skje dersom Trump selv begynner å tro at et valgnederlag nærmer seg.
Poenget var at det mest risikofylte øyeblikket kanskje ikke kommer når nederlaget er et faktum, men når Trump begynner å frykte at det vil skje.
Det vi nå ser, gjør dette spørsmålet mer aktuelt.
Det er ingen grunn til å konkludere med at Trumps handlinger skyldes desperasjon. Hans måte å drive politikk på har lenge vært preget av personlige forhandlinger, raske avtaler og ønsket om synlige resultater.
Men det er grunn til å undersøke om det økende politiske presset forsterker denne måten å handle på.
Hva er prisen for en politisk seier?
Det er i dette perspektivet vi må forstå konsekvensene for Europa.
Europeiske land har gjennom flere år akseptert betydelige økonomiske og politiske kostnader for å begrense Russlands muligheter til å finansiere krigen. Sanksjonene bygger på en felles forståelse av at Russlands angrepskrig ikke må lønne seg.
Dersom USA begynner å lempe på denne politikken fordi energiprisene skaper problemer i en amerikansk valgkamp, kan det svekke den felles strategien og skape ny usikkerhet om hvor langsiktige amerikanske forpliktelser egentlig er.
Det må være mulig å stille spørsmål ved hva USA får tilbake for innrømmelsene, og om det som kan være en politisk gevinst for Trump, samtidig kan bli et alvorlig sikkerhetspolitisk tap for Ukraina og Europa.
Vi vet ikke om dieselavtalen, presset mot Ukraina og ønsket om en rask fredsavtale inngår i en samlet strategi for å bedre Trumps muligheter i mellomvalget.
Hendelsene kan ha forskjellige forklaringer. Samtidig peker de mot et spørsmål som blir stadig vanskeligere å komme utenom.
Hvor går grensen mellom USAs langsiktige interesser, Trumps politiske behov og hans personlige ambisjoner?
USA kan ønske lavere energipriser. Trump kan ønske å vinne mellomvalget. Og både Ukraina og Europa har en sterk interesse av at krigen tar slutt.
Men dersom Putin får økonomiske og politiske innrømmelser uten å oppgi sine grunnleggende krav, kan resultatet bli at en amerikansk president oppnår en kortsiktig politisk gevinst mens andre må leve med konsekvensene.
Jeg tror dette er ett av de viktigste spørsmålene nå, tre uker før mellomvalget. Hva er Trump villig til å bytte bort for å kunne vise frem en seier hjemme?
Og hvem må betale prisen?
