Ukraina bruker i praksis alle sine egne statsinntekter på forsvar. Likevel er det ikke nok. For noen dager siden la den ukrainske regjeringen frem et ganske brutalt regnestykke. De samlede krigsutgiftene i 2026 vil være rundt 155 milliarder dollar når også militær støtte fra vestlige land regnes med. Ukrainas egne budsjettinntekter er rundt 70 milliarder dollar. Hele denne summen går til forsvar. Likevel manglet landet 27 milliarder dollar for å sikre krigsinnsatsen videre. K

Mandag kom NATOs øverstkommanderende i Europa, general Alexus Grynkewich, med en uttalelse jeg synes det er verdt å stoppe ved. Når et land med tilstrekkelig sikkerhet vet hvem som står bak et hybridangrep, mener han at det normalt bør sies offentlig. Det betyr å si offentlig hvem man mener står bak. I sikkerhetspolitikken kalles dette attribusjon. Grynkewich mener at det å peke ut avsenderen i seg selv kan ha en avskrekkende effekt. Når nettverk og metoder blir avslørt, kan

Sveriges forsvarsberedning advarer om at Russland kan teste NATO i relativ nær tid. Det er en advarsel vi bør ta på alvor. Det betyr ikke at et russisk angrep på NATO nødvendigvis er nært forestående, men det treffer kjernen i den sikkerhetspolitiske virkeligheten vi står i nå. Putin trenger ikke å angripe og slå NATO militært for å oppnå noe viktig. Det kan være nok å teste om NATO faktisk virker politisk. Det er i dette rommet mellom krig og fred faren ligger nå. Mellom pro

Etter mer enn fire år med fullskala krig i Ukraina har vi vennet oss til overskrifter om nye russiske angrep, tapstall, møter i NATO og advarsler fra forsvarssjefer, etterretningstjenester og politiske ledere. Det er mulig å venne seg til dette alvoret. Og til slutt kan selv de mest alvorlige beskjedene miste sin kraft, fordi de kommer så ofte. Derfor bør vi stoppe opp litt nå. For det som de siste dagene er blitt tydeligere, blant annet gjennom NRK sin dekning av russisk opp

Det er noe ubehagelig ved å diskutere atomvåpen. Det bør det også være. Atomvåpen representerer en ødeleggelseskraft som gjør at enhver ansvarlig politisk diskusjon om dem må begynne med alvor, nøkternhet og respekt for risikoen. Derfor er det forståelig at mange reagerer når Norge nå går inn i et tettere forsvarssamarbeid med Frankrike, også om kjernevåpen og avskrekking. Men ubehaget kan ikke alene handle om vi liker atomvåpen eller ikke. Det riktige spørsmålet handler om N

Ukraina er frontlinjen Jeg har skrevet om det tidligere, og nå vil jeg advare mot det samme igjen. Utgangspunktet mitt er et Ukraina ikke nødvendigvis er endestasjonen for Putins Russland. Ukraina er frontlinjen. Det som skjer i Ukraina, handler nemlig ikke bare om Ukraina. Det handler om Europa, om NATOs troverdighet og Vestens evne til å stå samlet når autoritære regimer tester grensene våre. Putins prosjekt har hele tiden vært større enn en krig. For Putin handler det om å

Donald Trump oppfører seg som om NATO er en ordning der andre land skylder USA militær støtte når Washington ønsker det. Men det er ikke det NATO er. Alliansens kjerne, nedfelt i artikkel 5, er at et væpnet angrep på ett medlemsland skal regnes som et angrep på alle. Hvert land skal da bistå med de tiltakene det selv mener er nødvendige for å gjenopprette sikkerheten i det nordatlantiske området. Det er en forsvarsforpliktelse, ikke en plikt til å delta i enhver offensiv krig

TV 2s nye avsløringer om russiske Konstantin Chudinov, som over to tiår har forsøkt å kjøpe vannkilder, havner og eiendommer nær strategisk viktige områder, er alarmerende. Historien passer perfekt inn i et mønster sikkerhetsmyndighetene lenge har advart mot. Systematisk kartlegging, påvirkning og utnyttelse av norske naivitet. Det skjer altså at fremmede stater bruker tid, penger og mellommenneskelige relasjoner for å svekke oss innenfra. Og det har skjedd lenge. Dokumentars

Vi har levd trygt og komfortabelt lenge. Det transatlantiske sikkerhetsnettet har vært trygt, kjent og forutsigbart. Men når USA nå i økende grad vender blikket innover, vekk fra oss, mot egne prioriteringer og mot Kina, blir Europas «gamle vane» akkurat det, en vane. Ikke en garanti. Erkjennelsen vi nå må ta inn over oss Det er nå vi må våge å si høyt det mange allerede erkjenner. Norge må knytte seg tettere til EU, ikke bare lene oss på EØS. Vi må gjøre det hvis vi vil ha r

Over tid er det etablert en trygghet i hermetikk, suppeposer, vannkanner og batterier. Etter høyt fokus gjennom mange gode kampanjer, er vi i ferd med å bli flinke til å forstå nødvendigheten av å ivareta egenberedskapen. 2026 er Totalforsvarsåret. Den muligheten bør vi også bruke til å heve blikket utover innholdet i beredskapskassene. For totalforsvaret handler om så mye mer enn hva vi har i boden. Og det handler om noe mye vanskeligere. Det handler også om hva vi har i oss

I krig finnes det mange typer brutalitet. En av disse er å la temperaturen bidra til å gjøre jobben for seg. Når strømmen kuttes, radiatorene blir kalde og vannet slutter å renne, trenger ikke aggressorene nødvendigvis å ta en by for å knekke den. Angriperne kan forsøke å fryse den i stykker, time for time, natt etter natt, gjennom en vinter som alltid varer lenger enn motstandskraften. I Ukraina ser vi igjen dette mønsteret. Russland utnytter vinteren, mørket og infrastruktu

Davos kalles gjerne en møteplass for dialog. I år samlet Verdens økonomiske forum næringsliv og sivilsamfunn til dialog som ramme om fem hovedutfordringer. Samarbeid i en mer konfliktfylt verden, ny vekst, investering i mennesker, ansvarlig innovasjon og velstand innenfor planetens tålegrenser. Det er nettopp her spenningen blir tydelig. For de siste dagene har Davos vist hvor lite dialog betyr dersom den ikke støttes av vilje til å ta ansvar. Jeg har tidligere skrevet på Lib

I lang tid har Russland, under Putins ledelse, ført en målrettet propaganda- og informasjonskrig mot Vesten. Målet har vært tydelig, nemlig å splitte Europa, svekke tilliten til USA og undergrave NATO som sikkerhetspolitisk bærebjelke. Gjennom propaganda, desinformasjon og strategisk retorikk har Kreml forsøkt å så tvil om alliansens samhold og USAs vilje til å stå ved sine forpliktelser. Dette er noe jeg skrevet om tidligere, da jeg mener det er alvorlig for oss. Ikke fordi

Jeg har skrevet om dette før, og det blir stadig tydeligere. Europa står ved et avgjørende veiskille. En ny side i historien om europeisk sikkerhet er skrevet. Den kan ikke blas forbi uten å legges vekt på. Det begynner å haste for både Europa og Norge å ta et reelt og langt større ansvar for egen sikkerhet. Ikke isolert eller gjennom nasjonale aleneløsninger, men gjennom videreutvikling og styrking av strategiske samarbeidsarenaer mellom europeiske og vestlige land. Vår sikk

Torsdag 11. desember 2025 holdt Natos generalsekretær Mark Rutte en tale i Berlin som burde ryste oss alle våkne. For åpen mikrofon i forbindelse med Munich Security Conference, understreket han at vi nå står ved et veiskille i Europas sikkerhetssituasjon: «For mange tror at tiden er på vår side. Det er den ikke. Handlingenes tid er nå.» Hvorfor er jeg interessert i dette? Jo – jeg har i flere ti-år interessert meg for forsvars- og utenrikspolitikk med utgangspunkt i de strat