Ukraina bruker i praksis alle sine egne statsinntekter på forsvar. Likevel er det ikke nok. For noen dager siden la den ukrainske regjeringen frem et ganske brutalt regnestykke. De samlede krigsutgiftene i 2026 vil være rundt 155 milliarder dollar når også militær støtte fra vestlige land regnes med. Ukrainas egne budsjettinntekter er rundt 70 milliarder dollar. Hele denne summen går til forsvar. Likevel manglet landet 27 milliarder dollar for å sikre krigsinnsatsen videre. K

I november går amerikanerne igjen til valgurnene. Det skal ikke velges noen ny president 3. november, og det er heller ikke et valg hvor Donald Trump skal gjenvelges. Likevel kan valget få stor betydning for hva president Donald Trump får gjort resten av presidentperioden. Dette er det amerikanerne kaller midterm elections, eller mellomvalget som vi kjenner det. For å forstå hvorfor det følges så tett, også langt utenfor USA, er det nyttig å ha noen brikker i det amerikanske

Det krever sterk ryggrad og et fast verdigrunnlag å si nei til nesten 400 millioner kroner i året. Særlig når pengene finansierer arbeidet med å rydde miner og eksplosiver i land der krigen har etterlatt seg dødelige spor. Arbeidet gjør det mulig for mennesker å vende hjem, bygge opp boliger og sende barna til skolen uten å risikere livet. Likevel var det riktig av Norsk Folkehjelp å si nei. USAs utenriksdepartement har innført nye vilkår for organisasjoner som mottar amerika

Vi vet at Donald Trump liker å vinne. Spørsmålet er hva han gjør dersom han blir overbevist om at han er i ferd med å tape. Det er en situasjon han kan være på vei inn i foran mellomvalget i november. En måling fra Reuters/Ipsos publisert 14. september viser at bare 35 prosent av amerikanerne gir Trump godkjent for jobben han gjør som president. Samtidig ligger Demokratene foran Republikanerne med 44 mot 37 prosent på spørsmålet om hvilket parti velgerne ville stemt på dersom

Norge står midt i en gjennomgripende endring. Demografien, altså hvordan befolkningen vår er sammensatt, er i ferd med å endre seg grunnleggende. Det påvirker arbeidslivet, velferdssamfunnet, kommunene og lokalsamfunnene våre, og utviklingen vil følge oss i flere tiår fremover. Vi blir flere eldre, samtidig som veksten i den delen av befolkningen som skal arbeide og finansiere velferdssamfunnet blir langt svakere. Denne utviklingen skjer over hele landet, selv om utslagene va

Den 22. juli er det 15 år siden Norge ble rammet av det mest alvorlige politiske terrorangrepet i moderne norsk historie, og 77 uskyldige mennesker ble drept. Terroren i regjeringskvartalet og på Utøya var rettet mot Arbeiderpartiet, AUF og demokratiets institusjoner. Den var drevet av en høyreekstrem ideologi og av forestillingen om at politiske motstandere ikke bare tok feil, men var fiender som måtte bekjempes med vold. Femten år senere må vi fortsatt minnes dem som ble re

Møtet mellom Donald Trump og Xi Jinping i Beijing bør ikke vurderes ut fra hvor mange avtaler som ble inngått. Det bør vurderes ut fra hva slags verdensorden møtet peker mot. På overflaten kunne dette se ut som klassisk Trump. Store ord. Vennlige bilder. Snakk om handel, flykjøp, landbruksvarer og en bedre relasjon mellom USA og Kina. Men ifølge Reuters reiste Trump fra Beijing uten store gjennombrudd på handel, Taiwan eller Iran, selv om det ble varslet mulige kinesiske kjøp

Norge står midt i en gjennomgripende endring. Demografien, eller hvordan befolkningen er sammensatt endrer seg grunnleggende. Selve grunnmuren og stabiliteten i samfunnet slik vi alltid har kjent det, er i ferd med å forskyve seg på en måte som vil påvirke oss alle i flere tiår fremover. Vi blir stadig flere eldre, stadig færre yngre, og dermed færre mennesker i yrkesaktiv alder til å bære velferdsstaten videre. Denne utviklingen skjer i hele landet og Ringerike er ikke noe u

Det skjer noe med et samfunn når barn blir brukt som våpen. Når 13‑åringer går med håndgranater i sekken, sammen med skolebøker. Når voldsoppdrag kan bestilles og utføres av gjerningspersoner som ennå ikke har nådd konfirmasjonsalder. Politiets trusselvurdering for 2026 tegner et bilde av et Norge i rask endring. Det handler ikke lenger bare om tradisjonell kriminalitet, men om profesjonelle nettverk som tilpasser seg, samarbeider globalt og utnytter våre mest sentrale samfun

Det er lett å la seg berolige av store tall. Flere milliarder til Forsvaret. Nye fartøy. Flere våpenplattformer. Mer ammunisjon. Men hva om det første angrepet ikke kommer fra et missil, men fra et tastetrykk? Hva om angrepet ikke starter i Finnmark, men i ett viktig fiberknutepunktet, i strømforsyningen, i logistikksystemet som sørger for mat i butikkene, eller i tilliten som får oss til å følge myndighetenes råd når noe skjer? Det er dette som ligger under professor Tormod

Over tid er det etablert en trygghet i hermetikk, suppeposer, vannkanner og batterier. Etter høyt fokus gjennom mange gode kampanjer, er vi i ferd med å bli flinke til å forstå nødvendigheten av å ivareta egenberedskapen. 2026 er Totalforsvarsåret. Den muligheten bør vi også bruke til å heve blikket utover innholdet i beredskapskassene. For totalforsvaret handler om så mye mer enn hva vi har i boden. Og det handler om noe mye vanskeligere. Det handler også om hva vi har i oss