Hva er egentlig mellomvalget i USA?

I november går amerikanerne igjen til valgurnene. Det skal ikke velges noen ny president 3. november, og det er heller ikke et valg hvor Donald Trump skal gjenvelges.

Likevel kan valget få stor betydning for hva president Donald Trump får gjort resten av presidentperioden.

Dette er det amerikanerne kaller midterm elections, eller mellomvalget som vi kjenner det. For å forstå hvorfor det følges så tett, også langt utenfor USA, er det nyttig å ha noen brikker i det amerikanske systemet på plass.

Nesten daglig omtales Det hvite hus, Kongressen, Senatet og Representantenes hus i nyhetene. Men det kan være litt vanskelig å holde oversikten over hvordan disse delene henger sammen.

Først en enkel oversikt

Jeg har selv mistet oversikten flere ganger, så dette er også et forsøk på å forklare det for meg selv en gang for alle.

USA har tre føderale maktgrener. Den utøvende makten, den lovgivende makten og domstolene.

Når det snakkes om Det hvite hus, menes det gjerne presidenten og presidentadministrasjonen. Presidenten leder den utøvende makten.

Kongressen er den lovgivende makten. Og her kommer en viktig detalj. Kongressen er ikke ett kammer. Den består av to kamre, Representantenes hus og Senatet.

Svært forenklet ser det slik ut.

• Det hvite hus - presidenten og den utøvende makten.

• Kongressen - Representantenes hus og Senatet.

• Representantenes hus - 435 representanter, fordelt mellom delstatene etter folketall.

• Senatet - 100 senatorer, to fra hver av de 50 delstatene.

Det er forholdet mellom disse delene som gjør mellomvalget så interessant.

Hele Representantenes hus skal velges

Medlemmene av Representantenes hus velges for to år av gangen. Derfor er alle de 435 plassene på valg 3. november.

Det er kanskje den største forskjellen fra hvordan vi intuitivt forestiller oss Kongressen. Hele dette kammeret kan i prinsippet få et helt annet politisk flertall annethvert år.

Representantene velges fra kongressdistrikter rundt om i landet. Folkerike delstater har mange representanter, mindre delstater få.

Senatet er organisert annerledes.

Senatet skiftes ut litt etter litt

Senatet har 100 medlemmer. California med nærmere 40 millioner innbyggere har to senatorer og Wyoming med godt under en million innbyggere har også to.

En senator velges for seks år, men alle de 100 velges ikke samtidig.

Senatet er nemlig delt inn i tre grupper, eller klasser. Omtrent en tredel av senatorene møter velgerne annethvert år, mens resten fortsetter i periodene sine. Dermed består rundt to tredeler av Senatet etter et valg av senatorer som ikke var på valg i det hele tatt.

Det gir en kontinuitet som Representantenes hus ikke har.

Her ligger den lille nyansen som det er lett å miste når vi hører at Kongressen står på spill i mellomvalget.

Det er valg til begge kamrene i Kongressen, men hele Kongressen velges ikke på nytt.

Hele Representantenes hus er på valg, men bare omtrent en tredel av Senatet.

Hvorfor trenger presidenten Kongressen?

En amerikansk president har betydelig makt. Men presidenten kan ikke alene vedta nye føderale lover.

Skal et vanlig lovforslag bli lov, må både Representantenes hus og Senatet vedta samme tekst. Deretter går lovforslaget til presidenten, som kan signere det eller legge ned veto. Kongressen kan overstyre et veto, men da kreves det to tredels flertall i begge kamrene.

Kongressen bestemmer også over føderale bevilgninger og fører kontroll med administrasjonen.

Senatet har dessuten en særskilt makt som blir viktig for enhver president. Presidenten kan nominere blant annet føderale dommere, høyesterettsdommere, ambassadører og en rekke ledende embetsmenn. Mange av disse må godkjennes av Senatet.

Dermed begynner betydningen av mellomvalget å bli tydeligere.

Presidenten sitter fortsatt i Det hvite hus dagen etter valget. Men forholdene han skal styre under kan ha endret seg vesentlig.

Utgangspunktet i 2026

I dag har Republikanerne flertallet i begge kamrene i Kongressen.

I Representantenes hus er marginen svært liten. Per siste offisielle oversikt 24. september har dette kammeret 218 republikanere, 214 demokrater, én uavhengig representant og to ledige plasser.

I Senatet har Republikanerne 53 seter. Demokratene har 45, mens to uavhengige senatorer samarbeider med Demokratene organisatorisk.

Dermed går Trump inn i mellomvalget med et parti som kontrollerer både presidentskapet, Representantenes hus og Senatet.

Det er dette maktbildet velgerne kan forandre 3. november. Det er også dette som er interessant, både resultatet av valget og oppspillet.

Hva kan valget bety for Trump?

Det finnes flere mulige maktfordelinger etter valget, uten at presidenten skiftes ut.

Hvis Republikanerne beholder flertallet i både Representantenes hus og Senatet, fortsetter Trump med et republikansk flertall i begge kamrene. Det betyr ikke at Kongressen automatisk vedtar det presidenten ønsker. Representanter og senatorer har egne interesser og stemmer selvstendig. Men den partipolitiske veien for presidentens lovgivning og nominasjoner vil være en annen enn dersom Demokratene overtar ett av kamrene.

Dersom Demokratene får flertall i Representantenes hus, vil de blant annet overta ledelsen av kammeret og komiteene. Det påvirker hvilke lovforslag som prioriteres og gir andre muligheter til å føre kontroll med og granske presidentadministrasjonen.

Dersom maktforholdet i Senatet endres, får det i tillegg betydning for behandlingen av presidentens nominasjoner til domstolene og viktige stillinger i statsapparatet.

USA kan altså ha en republikansk president og samtidig en Kongress der Demokratene kontrollerer ett eller begge kamrene.

Det kan virke uvant sett med norske øyne, men det er en viktig del av konstruksjonen.

Derfor heter det mellomvalg

Føderale valg til Kongressen holdes hvert annet år. Presidenten velges hvert fjerde.

Kongressvalget midt i presidentperioden kalles mellomvalg, og årets føderale valgdag er tirsdag 3. november 2026.

På samme dag velges også en rekke guvernører og andre delstatlige og lokale verv. Men det er kampen om Kongressen som avgjør den føderale maktbalansen rundt presidenten.

Mellomvalget er heller ikke formelt en folkeavstemning over presidenten. Velgerne stemmer på konkrete kandidater i sine delstater og kongressdistrikter, og lokale saker kan ha stor betydning.

Politisk blir resultatet likevel lest langt bredere. Det er den første landsomfattende valgprøven etter presidentvalget i 2024, og resultatet vil vise hvordan makten i Washington fordeles for de neste to årene.

Neste etappe

De som velges i november, tiltrer den nye Kongressen først i januar 2027. Grunnloven fastsetter at periodene til nye senatorer og representanter begynner 3. januar.

Da starter også en ny fase av Trumps presidentskap.

Denne gangen finnes det dessuten et særtrekk. Trump er inne i sin andre valgte presidentperiode. Det 22. grunnlovstillegget slår fast at ingen kan velges til president mer enn to ganger.

Dermed peker veien etter mellomvalget ikke mot et nytt presidentvalg med Trump som kandidat. Den peker mot valget av hans etterfølger i 2028, og det neste presidentvalget holdes 7. november 2028.

Det gir mellomvalget i november en ganske klar plass i historien om denne presidentperioden.

Amerikanerne skal altså ikke velge president i november.

De skal avgjøre hvilke politiske arbeidsforhold presidenten får gjennom resten av perioden. Samtidig skal USA gradvis begynne å bevege seg mot spørsmålet om hvem som kommer etter Trump.

Det er derfor 3. november er langt mer enn et valg midt mellom to presidentvalg.