top of page

Hvor langt går Trump om han ser nederlaget komme?

Forfatterens bilde: Mats Øieren
Mats Øieren
15. sep.
4 min lesing

Vi vet at Donald Trump liker å vinne.


Spørsmålet er hva han gjør dersom han blir overbevist om at han er i ferd med å tape.


Det er en situasjon han kan være på vei inn i foran mellomvalget i november.


En måling fra Reuters/Ipsos publisert 14. september viser at bare 35 prosent av amerikanerne gir Trump godkjent for jobben han gjør som president. Samtidig ligger Demokratene foran Republikanerne med 44 mot 37 prosent på spørsmålet om hvilket parti velgerne ville stemt på dersom kongressvalget ble holdt nå.


Nasjonale målinger avgjør selvsagt ikke hvem som får flertall i Representantenes hus eller Senatet. Men de forteller noe om den politiske motvinden Trump står i.


Økonomien, som vanligvis er et sterkt republikansk kort, har blitt et problem. Krigen mot Iran og høye energipriser bidrar til misnøyen. Trump har allerede forsøkt store politiske utspill, blant annet et løfte om 5000 dollar til amerikanske voksne dersom Republikanerne beholder kontrollen over Kongressen. Forslaget vil kreve godkjenning i Kongressen og er anslått å koste rundt 1,2 billioner dollar.


For Trump står mye på spill.


Mister Republikanerne ett eller begge kamrene, vil Trump få langt mindre politisk handlingsrom de siste to årene av presidentperioden. Får Demokratene kontroll over ett av kamrene, kan de blokkere deler av politikken hans, gjennomføre undersøkelser og bruke kontrollmyndigheten langt mer aktivt mot administrasjonen.


Trump vet også hvordan et valgnederlag kan utfordres.


Etter presidentvalget i 2020 nektet han å akseptere resultatet og forsøkte gjennom flere spor å få det omgjort. Kongressens gransking av 6. januar beskrev senere det den kalte en plan med flere deler for å forsøke å omgjøre valgresultatet.


I dag pågår det allerede konflikter om valgregler, poststemmer og føderale myndigheters rolle i gjennomføringen av mellomvalget. Reuters har intervjuet mer enn 50 valgansvarlige fra begge partier som forbereder seg på mulige rettslige konflikter, føderal innblanding, desinformasjon og uro rundt valggjennomføringen.


Dette betyr ikke at hendelsene fra 2020 kommer til å gjenta seg.


Men de har gitt oss relevant erfaring. Når Trump opplever at mye står på spill, er han villig til å presse både politiske normer og institusjonelle grenser.


Og denne gangen kan det mest interessante skje før stemmene er talt opp.

Kanskje er tiden frem til valget den mest interessante

Da jeg begynte å tenke på denne problemstillingen, var det nærliggende å spørre hva Trump vil gjøre dersom Republikanerne taper mellomvalget.


Jeg tror ikke lenger det er det mest interessante spørsmålet.


Det virkelig interessante kan være hva som skjer før valget.


Dersom Trump frem mot valget ser stadig tydeligere tegn til at Republikanerne kan miste kontrollen over Kongressen, vil de politiske utveiene bli færre.


Økonomien kan ikke snus på noen uker.


Bensinprisen lar seg ikke kommandere ned.


En upopulær krig blir ikke nødvendigvis populær fordi presidenten holder flere taler om den.


Og velgernes oppfatning av en president endres sjelden dramatisk rett før et valg.


Da kan et annet handlingsrom åpne seg.


Trump kan forsøke å endre hva valget handler om.

Hva skal amerikanerne være opptatt av 3. november?

Det er kanskje spørsmålet vi bør følge aller mest med på de neste ukene.


Hva er amerikanerne opptatt av når de går til stemmeurnene?


Hvis valget fortsatt først og fremst handler om økonomien, energiprisene, Iran og vurderingen av Trumps presidentperiode, peker mye akkurat nå i en vanskelig retning for Republikanerne. Reuters/Ipsos-målingen viser også at Demokratene nå har et knapt forsprang på spørsmålet om hvilket parti velgerne har størst tillit til i økonomiske spørsmål.


Men politikk påvirkes også av hendelser ingen fullt ut kontrollerer.


En ny sikkerhetspolitisk konflikt kan oppstå. En dramatisk hendelse ved grensen kan dominere nyhetsbildet. Uro hjemme kan plutselig gjøre spørsmål om orden og sikkerhet viktigere. Nye påstander om valgfusk eller utenlandsk påvirkning kan endre debatten.


Det ville være spekulasjon uten belegg fra meg å hevde at Trump planlegger å skape en slik situasjon.


Jeg synes det interessante er noe annet.


Hva gjør han dersom en hendelse oppstår som gir ham muligheten til å forandre hva amerikanerne er opptatt av?


Vil han dempe konflikten?


Eller vil han se en politisk mulighet i å gjøre den større?


Det spørsmålet er relevant fordi Trump gjennom sin politiske karriere har vist en særlig evne og vilje til å mobilisere gjennom konflikt.


Motstandere blir ofte fremstilt som noe mer enn politiske konkurrenter. De blir en del av en større kamp om Amerika.


Dermed trenger et forsøk på å samle amerikanerne heller ikke å handle om forsoning.


Det kan handle om å gi dem noe, eller noen, å samle seg mot.


Som president har Trump helt andre virkemidler til å sette kraft bak en slik fortelling.


Trump leder verdens mektigste militære apparat og store deler av den føderale administrasjonen. Presidentembetet gir betydelig myndighet innen utenrikspolitikk, innvandring og nasjonal sikkerhet.


Domstolene, Kongressen og delstatene setter grenser. Vi har flere ganger sett at de grensene virker.


Trump har samtidig vist at han er villig til å undersøke hvor langt de kan presses.


Det er derfor jeg tror vi bør være minst like opptatt av hvordan Trump reagerer på hendelser som faktisk oppstår, som av hva han selv setter i gang.


En konflikt trenger ikke være konstruert for å bli politisk nyttig.


Den kan forsterkes og fremstilles som mer alvorlig.


En motstander kan gjøres farligere.


En hendelse som under andre omstendigheter ville vært håndtert som et politisk eller sikkerhetsmessig problem, kan løftes frem som noe nasjonen må samle seg om.


Da kan også et valg som handlet om økonomi, energipriser og misnøye plutselig handle om noe helt annet.


Trump trenger kanskje ikke å skape den hendelsen som forandrer valget.


Han trenger bare å forstå hvordan han kan bruke den.


Valgkampens siste uker kan derfor bli spesielt interessante.


Trump har tidligere vist at han er villig til å utfordre både politiske normer og institusjonelle grenser når han mener mye står på spill. Det forteller ikke hva han kommer til å gjøre denne gangen, men det gir oss en grunn til å følge nøye med.


Det mest risikofylte øyeblikket kommer kanskje ikke dersom Trump våkner 4. november og oppdager at Republikanerne har tapt.


Det kan komme i det øyeblikket han selv begynner å tro at nederlaget er på vei.


Da blir spørsmålet hva han er villig til å gjøre for at amerikanerne skal være opptatt av noe helt annet når de avgir stemmen sin.

Kommentarer


bottom of page